Tema
Eget forfatterskap. Livssyn, religion, filosofi. Andre emner. rasisme, toleranse, kulturelt mangfold. Ungdom, oppvekst, familie, skole. Samfunn (sosiale spørsmål, politikk). Kriminallitteratur. Parapsykologi. Psykologi.
Bokutgivelser
-
Vår forunderlige hjerne (Sakprosa, Kolofon Forlag, 2019)
-
Og psykiateren skapte mennesket (Sakprosa, Kolofon Forlag, 2010)
-
Livssyn uten religion (Sakprosa, Kolofon Forlag, 2008)
-
Med støv på hjernen (50års utvidet utgave) (Aschehoug, 2008)
-
Levende tilstede (Dokumentar og historie, Lanser Forlag, 2006)
-
Den trehodede guden og sønnene hans (Dokumentar og historie, Kolofon Forlag, 2005)
-
Psykiatri til å bli gal av (Sakprosa, Lanser Forlag, 2002)
-
Det plurale jeg. Normalt å være spaltet? (Sakprosa, Aschehoug, 1995)
-
Mord i prestens hage (Krim og spenning, Solum, 1992)
-
Epleslang i Eden (Essays, Lanser Forlag, 1989)
-
Skynd deg, min elskede (Krim og spenning, Aschehoug, 1986)
-
Elskeren Jeshua (Roman, Solum, 1985)
-
Kjære Sokrates (Roman, Aschehoug, 1981)
-
Jeløy-vandringer (Lokalhistorie) (Sakprosa, 1980)
-
Stemmen (Roman, Aschehoug, 1978)
-
Fra tro til virkelighet (Sakprosa, Aschehoug, 1976)
-
Ærlig talt (Ungdomsbok, Aschehoug, 1975)
-
Mors tre hoder (Roman, Aschehoug, 1973)
-
En gang var himmelen blå (Roman, Aschehoug, 1970)
-
Noe må gjøres (Ungdomsbok, Damm, 1968)
-
Kvinnekall og mannefall (Roman, Aschehoug, 1965)
-
Engel på vidvanke (Roman, Aschehoug, 1962)
-
Med støv på hjernen (Roman, Aschehoug, 1958)
Om forfatteren
Jeg blir 93 år i 2018, men er i følge fastlegen temmelig vital for alderen. Så jeg håper på noen år til. Og nå lurer jeg på hva jeg ville snakket om, hvis jeg en dag igjen ble spurt om å holde foredrag.
Det måtte jo være noe jeg ønsket å bli husket for. Men hva? Jeg var formann i Ungdomslitteraturens Forfatterlag 1971-73 og har fått utgitt 22 bøker. En del ble svært godt mottatt. Jeg har alltid prøvd å påvirke og forandre, ofte på en humoristisk måte. Den bergenske sarkasmen ble kombinert med selvironi. Jeg er for eksempel stolt av at jeg bidro til å forandre atferden hos norske husmødre, da vi var på vårt aller galeste, i 1950-årene.
Fred mellom folk og stater har opptatt meg sterkt. Jeg tror på overbærenhet og sunn fornuft. En stund var jeg overbevist om at det var opp til meg å frelse verden. Den oppgaven viste seg å være for stor. Men en viss påvirkning har jeg nok hatt. Jeg har i mange år begavet med parapsykologiske evner, og kan forklare hvor ”guder”, ”stemmer” og ”ånder” kommer fra. Min teori om ”det plurale jeg”, som går ut på at vi har mange jeg-varianter og -muligheter, preger min egen praksis som psykolog. Kanskje lar det seg finne et fredsjeg dypt inne i alle mennesker? Dette burde jeg nok snakket mer om, i disse dager, og nå på tampen.
Ønsker å takke alle mine lesere for følget hittil!
