Forfatteren besøker gjerne

Bibliotek. Grunnskole 8.-10. klasse. Litterære arrangementer og festivaler. Videregående skole

Tema

Andre verdenskrig, serberleirene, den kommunistiske motstandsbevegelsen i Trøndelag

Bokutgivelser

• Heiloen (Ungdomsroman, Dreyer, 2022)
• Ulvehunger (Historisk roman, Omipax, 2021)

Om forfatteren

Marte Mittet er forfatter og utdannet sosialantropolog. Hun gjorde feltarbeid i Australia med fokus på relasjoner mellom ulike etniske grupperinger. Marte er født og oppvokst i Hommelvik, men er i dag bosatt i Trondheim. Hun skriver hovedsakelig for moden ungdom, men bøkene passer også for voksne. Hennes første roman, Ulvehunger, ble nominert til Kulturdepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur. Hennes andre roman, Heiloen, kommer ut våren 2022 og er inspirert av familiens opplevelser under andre verdenskrig. Martes grandonkel var en av lederne i Thingstad-gruppa fram til han ble henrettet på Kristiansten festning i 1943. Marte skriver på engelsk og oversetter selv til norsk.

HEILOEN
Trondheim, høsten 1942.

Sytten år gamle Nora har fått nok av tyske soldater i gatene. Broren, Peter, er aktiv i den kommunistiske motstandsbevegelsen, men nekter å la Nora bli med. Hun nøyer seg med å dele ut anti-nazistisk propaganda, inntil hun gjør seg fortjent til en plass i gruppa.

Nora blir mer og mer involvert i kampen mot nazistene. Samtidig intensiverer Gestapo jakten på motstandsfolk. Den ene etter den andre av Peters kamerater blir arrestert. Snart er det bare et spørsmål om tid før det er hans tur, og satt under nok press, knekker alle.

ULVEHUNGER
I romanen følger vi Vuk fra han er fjorten år til andre verdenskrig tar slutt fire år seinere. Ulvehunger er en brutal fortelling om en lite omtalt del av norsk krigshistorie. Den handler om to brødre, om synet på menneskeverd, og hva man er i stand til å gjøre under ekstreme forhold. Romanen er basert på virkelige hendelser.

I april 1941 ble Jugoslavia angrepet av Tyskland, Italia og Ungarn. Dårlig utstyrt, og tvunget til å forsvare seg på flere kanter, måtte den jugoslaviske hæren gi tapt etter elleve dager. Det oppsto raskt lokale motstandsgrupper, men nazistene slo hardt ned på dem. I juni 1942 kom de første jugoslaviske krigsfangene til Norge. De endte opp i leirer i Nord-Norge og Trøndelag. Vuk kunne vært en av dem.

www.omnipax.no