Framtida er her!

Dei siste åra har det kome ut ei rekke norske romanar som tar for seg ulike framtidsscenario. I bøkene møter vi blant anna menneske som oppelver at digitale coachar tar over kroppane deira, økopolitiske-parti tar over landet, og som går rundt med eit grafén-lag utanpå hjernebarken som blant anna lar dei oppleve framande stader. Felles for forfattarane av desse bøkene er at dei er kunnskapsrike og gode formidlarar som eignar seg godt til arrangement om til dømes overvaking og kunstig intelligens.

Bår Stenvik

Informasjonen (Tiden, 2018)

Foto: Therese Tungen

Forlaget om boka: Sven har flyttet fra Nora. Hva gikk egentlig galt i forholdet deres? Sven burde vite det. Han er ekspert på det mellommenneskelige og veileder forretningsfolk om de skjulte signalene vi sender – med hendene, munnen, øynene. I et nytt prestisjeprosjekt får han jobben med å lære kroppsspråk og følelsesuttrykk til den kunstige intelligensen SAM, en eksperimentell digital coach. Etter hvert som Svens kunnskap overføres til SAM, kommer maskinen og mennesket stadig nærmere hverandre. Men hvor pålitelig er kunnskapen hans? Hvorfor er han plaget av blackouts? Hva vil egentlig selskapet med ham? Og hva skjedde med Nora?

Bår Stenvik (f. 1976) gav dei fire sakprosabøkene Skitt (Pax, 2011), Dataspill (Cappelen Damm, 2011), Bløff (Cappelen Damm, 2014) og Å bli en annen. Hva ett år i hælene på seks skuespillere kan lære deg om film, teater og livet sånn generelt (Cappelen Damm, 2016), før han debuterte som romanforfattar med Informasjonen. Stenvik har også jobba som kultur- og featurejournalist for DN, D2, Natt&Dag og Dagbladet, vore fast redaksjonsmedlem i litteraturtidsskriftet Vagant, og meldt film og litteratur for Dagbladet og Morgenbladet.

Kontakt Bår Stenvik her.

Bjørn Vatne

Nullingen av Paul Abel (Gyldendal, 2018)

Foto: Gyldendal / Alexander Worren

Forlaget om boka: Nordvestlandet, midten av det 21. århundret: Norge har som den eneste nasjonen i verden lyktes i å bygge et nettverk av dyp, kollektiv bevissthet blant sine innbyggere. Et atomtykt lag av grafén utenpå hjernebarken, også kalt Sjalken, lar deg oppleve fremmede steder, kjenne lukter, sanse mennesker som ikke er der. Marinbiologen Paul Abel hater fremskrittet og sverger fremdeles til den gammeldagse, håndholdte Sjalken. Da Norge utsettes for et statskupp utført av det øko-politiske partiet Pan-etisk forbund, er han blant de få som unngår å bli hjernevasket.

Bjørn Vatne (f. 1976) er journalist og forfattar, og gav ut debutromanen Slik skal vi velge våre ofre på Gyldendal i 2015. Saman med musikar Eirik Havnes har han også turnért i Den Kulturelle Skolesekken med den litterære produksjonen Feedback basert på debutboka.

Kontakt Bjørn Vatna her.

Elin Viktoria Unstad

Vegas – Kampen for en ny verden (2017)

Foto: Anne-Marte Mundal

Forlaget om boka: Tøff og actionfylt roman om Vega, 17 år, og livet i Nyhåp etter at Energikrigen ødela nesten alt. Hun følger reglene og har planene klare for fremtiden. Men denne sommeren blir likevel ikke som forventet. For plutselig eksploderer det. Litt etter litt rakner samfunnet rundt henne. De livsviktige solcellene slutter å fungere. Restriksjonene strammes inn. Men Myndighetene har kontroll. Eller?

Elin Viktoria Unstad (f. 1978) har mastergrad i Informatikk på Universitetet i Oslo og er i følgje forlaget «en debutant som kan skrive om både slåsskamper og den første, store kjærligheten».

Kontakt Elin Viktoria Unstad her.

Lasse W. Fosshaug

Alt etter havet (2017)

Foto: Flamme forlag

Forlaget om boka: Lasse W. Fosshaug viste med debutromanen Over brua (2013) at han behersker den klassiske arbeiderromanen. I sin andre bok tar Fosshaug proletariatet med seg inn i dystopien. Alt etter havet foregår på to plan: Vi møter hovedpersonen Ivan Ivanovitsj idet han ankommer vår tid etter en tidsreise fra relativt nær framtid. Han får seg raskt husly på et hotell, jobb på det lokale aluminiumsverket. Alt etter planen. Og mens livet går som vanlig i bygda, med lønningspils på fredager på kinarestauranten, nedbemanning av fabrikken og fotballkamper på TV-en, får leseren vite mer om Ivans liv før han endte opp i en bygd i Norge – og man aner etter hvert hvilken retning den verdenen vi kjenner er på vei. Alt etter havet er en bok om de små menneskene i den store historien. Om enkeltmenneskets rolle i tid og rom. Med en nyskapende blanding av arbeiderroman og dystopisk sci-fi utfordres leseren til å reflektere over hvilken rolle teknologien spiller i våre liv.

Litterär gestaltning-utdanna Lasse W. Fosshaug (f. 1982) debuterte med Looking for love (Flamme 2011), noko så sjeldan som ein skjønnlitterær tekst basert på dokument frå Wikileaks, og romandebuterte med Over Brua (Flamme forlag) i 2013.

Kontakt Lasse W. Fosshaug her.

Didrik M. Hallstrøm

Lysår (Cappelen Damm, 2017)

Foto: Stephen Butkus

Forlaget om boka: Solstormer har gjort jorda ubeboelig. Menneskehetens siste håp, 16 utvalgte passasjerer i kryosøvn og med slettet hukommelse, er på vei til nærmeste levbare planet, 319 år unna. Norge, den eneste våkne ombord på romskipet, gjør det beste ut av vakten sin. Han vasker korridorene, løser de ukentlige testene, tar pillene og overser de merkelige bankelydene fra lufteannlegget. Alt forandrer seg når Norge oppdager en skjult melding i selvmordsbrevet fra Nederland. Han befinner seg snart på en umulig reise gjennom tid og rom. Tilbake til den han engang var og det han engang forlot.

Didrik M. Hallstrøm (f. 1984) er utdanna Art Director ved Westerdals School of Communication, og har skrive to romanar i tillegg til nemnde Lysår: Du er ikke død før jeg slutter å elske deg og Krø (Cappelen Damm, 2011 og 2016).

Kontakt Didrik M. Hallstrøm her.

Jan Grue:

Det blir ikke bedre (Gyldendal, 2016)

Forlaget om boka: August bor i et gjennomregulert og rasjonelt styrt Norge. Landets mål er å bli verdensledende, med de aller lykkeligste innbyggerne. Et land som legger til rette for gode liv, for at menneskene skal få realisert sitt fulle potensial, til glede for seg selv og sine nærmeste og for samfunnet de lever i. Det kan ikke bli bedre. Jan Grue har skrevet en roman om morgendagens samfunn, og følgelig det Norge vi lever i i dag. Et samfunn styrt av lønnsomhetstenkning og viljen til å gjøre godt, av troen på at alt kan måles … også verdien av et liv.

Jan Grue (f. 1981) er professor i kvalitativ metode ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo, og har sidan debuten i 2010 gitt ut ei rekke bøker i ulike sjangrar. Størst merksemd har Grue kanskje fått som fabulerande novellist med samlingane Alt under kontroll (2010), Ubestemt tid (2011), Kropp og sinn (2012) og Normalia (2015).

Kontakt Jan Grue her.

Øyvind Vågnes

Zone Z (Tiden, 2014)

Foto: Eivin Senneset

Forlaget om boka: DeGarve har styrt ubemanna fly over sone Z i mange år. Han har vore uthaldande der andre på skiftet har falle ifrå, noko som har gjort han til ein legende på vaktsentralen. Det er i Sone Z at flyktningane prøver å ta seg inn i landet. Operatørar som DeGarve held dei ute, med dei midla som krevst. Ein dag forsvinn Lil, den vaksne dotter hans, på mystisk vis. Sjølv om det finst kamera overalt, kan ingen finne ut kvar ho er. DeGarve må sjølv ta til å leite, og gamle sår opnar seg. Har han nokon gong kjend dotter si? Kva for slags far har han vore? Kva for ein slags ektemann? Og kva vil dei kvite skuggane i draumane med han, skuggar han før berre har sett med flyets varmesøkande kamera? Sone Z er ein høgaktuell roman, som skildrar eit samfunn med total overvaking og skarp grensekontroll, der menneskeverdet er sett alvorleg på prøve. Men det er også ei forteljing om ein mann som blir konfrontert med blindflekkane i sitt eige liv, og omstenda som har skapt dei.

Øyvind Vågnes (f. 1972) debuterte i 2003 med Ingen skal sove i natt (Tiden) og har etter det gitt ut fire romanar. Vågnes har også arbeida som redaktør, kritikar og forskar, og er tilsett som førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

Kontakt Øyvind Vågnes her.